Korsryggsmerter

Korsryggsmerter

 

Ryggsmerter er et vidt begrep, og er noe av det de aller Spør oss om dine ryggsmerter!

fleste søker for når de kommer til oss. Vanligst er

korsryggssmerter, og defineres som smerte eller

ubehag i ryggen lokalisert til området mellom det

nederste ribbeinet og den nederste delen av

setemusklene (rumpeballene).

 

Er smertene akutte, det vil si plutselig oppståtte og

sterke kalles det for "kink" i ryggen, hekseskudd,

gangsperre, lumbago eller rett og slett akutte

korsryggsmerter. Som oftest vil akutte korsryggsmerter

gi seg iløpet av 2-6 uker, men om man ikke ønsker å gå

med smertene for lenge og samtidig forebygge tilbakefall

av samme art, anbefaler vi alle pasienter å komme til

behandling om smertene ikke forsvinner av seg selv

innen 2-3 dager.

 

OBS!

Hvis du plutselig ikke kan kontrollere blærefunksjonen

eller hvis du blir følelsesløs i skrittet skal du umiddelbart

oppsøke lege eller legevakt. Som regel ring 113!

 

Hos 3 av 4 pasienter med ryggsmerter er det ikke mulig

å peke på en spesifikk årsak til ryggsmerter. Det er mange

teorier om hvorfor så mange får vondt i korsryggen,

men fortsatt er det få vitenskapelige beviser.

 

Mye tyder imidlertid på at både fysiske og psykiske livsstils- og arbeidsfaktorer spiller inn. I rundt 25 prosent av tilfellene er det imidlertid mulig å stille en rimelig presis diagnose. Det kan dreie seg om pasienter med diskprolaps, beinskjørhet (osteoporose), svært skjev rygg (skoliose), infeksjoner i ryggen (diskitt), trange forhold i ryggmargkanalen eller der nerveroten passerer, samt slakke leddbånd i og rundt ryggsøylen. Trange forhold i ryggmargkanalen og ved nerverotspassasjen forekommer som oftest hos eldre personer grunnet aldersmessig slitasje (artrose), mens slakke leddbånd (hypermobilitet) er mer vanlig hos personer under 30 år.

 

For det meste kan et ryggproblem diagnostiseres gjennom en samtale mellom pasient og naprapat i kombinasjon med en grundig undersøkelse. Her vil naprapaten teste ryggens bevegelighet, utføre ulike tester, kontrollere om det er nerver innvolvert, teste muskler i ryggen samt med hendene kontrollere bevegeligheten av leddene i ryggsøylen, bekkenet og hoftene. De fleste testene er de samme en ortoped og neurolog bruker for å diagnostisere.

 

Ryggplagene behandles av naprapaten med ulike teknikker som manipulasjon, massasje, triggerpunktsbehanding, muskeltøy og treningsøvelser. Vi gir også god hjelp til rehabilitering, øvelser og trening for å forsøke å forhindre at plagene kommer tilbake.

 

Det antas at en av risikofaktorene for å få vondt i ryggen er nedsatt utholdenhet i ryggmuskulaturen. Derfor anbefales et forebyggende øvelsesprogram der ryggen styrkes.

 

Riktige arbeidsstillinger og løfteteknikker spiller en stor rolle når man skal forebygge ryggsmerter. Pasienter med ryggsmerter blir ofte værre dersom de sitter med krum rygg i bilen eller i sofaen over lengre tid. Sørg for å bruke riktige løfteteknikker: Gå ned på knærne ved løfting av tunge ting, ha naturlig svai i ryggen og hold tingen du bærer så tett inntil kroppen som mulig mens man løfter med beina og ikke ryggen.

 

Prognosen er som oftest god så lenge du holder deg i aktivitet og får undersøkt ryggen i en tidlig fase, deretter bli veiledet inn på rett spor tidlig i forløpet. Går man med smerter over lenger tid uten å gjøre noe med kan dette få andre konsekvenser, og man får vondt på nye plasser enn der det gjorde vondt i utgangspunktet. Vi har pasienter med både langvarige og akutte ryggplager ved vår klinikk hver dag, og i de aller fleste tilfeller er dette noe som er helt ufarlig.

 

Du kan lese mer om de ulike diagnosene i menyen til venstre.