Beinhinnebetennelse

Beinhinnebetennelse

 

Beinhinnebetennelse er den hyppigst forekommende kroniske belastningslidelsen hos idrettsutøvere, og spesielt løpere er utsatt.

 

Beinhinnebetennelse er en betegnelse som omhandler aktivitetsrelaterte leggsmerter. Det er spesielt distale 2/3 av leggen som er utsatt og personen opplever ofte smerter og ømhet under og i etterkant av trening. Smertene kommer ofte igjen etter aktivitet og kan være desto verre neste morgen. Man finner ofte palperbare knuter og klumper på innsiden av tibia (skinnbeinet), og utøveren kan oppleve smerte ved plantarfleksjon (nedoverbøyning) av fot og tær. Man kan også finne rødhet over innsiden av tibia.

 

Symptomer på beinhinnebetennelse kan ha flere årsaker. Intense treningsperioder med påfølgende muskelvekst (hypertrofi) og stølhet regnes å være medvirkende til en betennelsestilstand, fibrosering og fortykkelse av bindevevshinnen (fascien) inn mot benhinnen på innsiden av tibia.

 

Kisner og Colby (2002) deler tilstanden i anterior og posterior beinhinnebetennelse:

 

Anterior beinhinnebetennelse – overbelastning av tibialis anterior er vanligst. Hypomobilitet i gastrocnemius og soleus, nedsatt styrke i Tibialis anterior og økt pronasjon av foten er relatert til denne type beinhinnebetennelse. Smertene øker med aktiv dorsalfleksjon og ved strekk av muskulaturen ved plantarfleksjon.

 

Posterior beinhinnebetennelse – stramhet i gastrocnemius/soleus og svak eller inflammasjon i tibialis posterior, sammen med overpronasjon, er assosiert med posterior medial beinhinnebetennelse. Man opplever da smerter under passiv dorsalfleksjon av ankel sammen med eversjon og ved aktiv supinasjon. Muskelutmattelse ved intensiv aktivitet, som løping eller aerobic, kan fremprovosere problemene.

 

 

Det er flere tilstander som kan gi samme symptomer som beinhinnebetennelse. Tilstanden må ikke forveksles med compartmentsyndrom eller losjesyndrom, som er en mer alvorlig tilstand med avklemming av blodforsyningen og ekstrem hevelse inne i muskelfascien. Dette skjer dersom trykket i en av de fire muskellosjene er høyere enn blodtrykket som holder blodårene åpne. Dersom dette trykket fortsetter å øke kan det også klemme av større blodårer og nerver, noe som kan medføre kuldefornemmelse, nummenhet og hevelse i fot og legg.

 

Det er verdt å nevne at muskelspenninger og triggerpunkter i muskulaturen kan gi lignende symptomer som ved beinhinnebetennelse, og dette bør utelukkes før diagnostisering.

 

En grundig undersøkelse og samtale med naprapat, annen terapeut eller lege vil være viktig for å stille diagnosen, sette opp et behandlingsopplegg og etter hvert ha fokus på å forebygge at skaden kommer tilbake.

 

Årsakene til beinhinnebetennelse er likevel ikke fullstendig kartlagt da det finnes mange faktorer som kan medvirke til utviklingen og opprettholdelsen av plagene.

 

Det kan være en rekke årsaker til beinhinnebetennelse og de vanligste er ”for mye, for tidlig”, biomekaniske faktorer (unormale bevegelsesmønster) og feilaktig trening.

 

 

Først og fremst vil det være hensiktsmessig med en solid undersøkelse for å kartlegge biomekaniske faktorer, muskelkvalitet og styrke. En god naprapat vil kunne hjelpe deg på riktig vei. Det er videre vanlig å dele skadeforløpet inn i en akutt og en subakutt fase.

 

Hensikten med behandling vil være å redusere smerte og inflammasjon, kartlegge treningsrelaterte og biomekaniske problemer som har ført til skaden, få muskulaturen i området til å fungere hensiktsmessig, og etter hvert returnere til normal aktivitet. Kanskje vil dette også føre til at du utvikler et bedre og mer effektivt løpssteg og dermed en bedre løpsøkonomi.

 

Man blir ofte anbefalt hvile og is som akutt behandling. Det vil være viktig å ikke gjøre dette for lenge da dette over tid vil føre skadeproblematikken inn i en stillstand der det ikke blir gjort noe med årsaken.

 

Konservativ behandling vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å midlertidig få bukt med plagene, men de har for vane å komme igjen innen kort tid. Denne konservative behandlingen har tradisjonelt bestått av ro og hvile, tøyninger, ising, alternativ trening og NSAID-preparater (non-steroid anti-inflammatory steroids/smertestillende medikamenter som ibux. Vi er opptatte av å finne ut årsaken til at plagene kom i utgangspunktet, og da er det gjerne behov for en grundigere undersøkelse av årsaksforhold.

 

Dersom man ikke gjør noe med årsaken til plagene vil man ha store sjanser for å pådra seg den samme skaden igjen. Ved å kun være i ro vil det ikke nødvendigvis skje noen bedring av årsaken til plagene og utøveren vil innen kort tid kunne være plaget med smerter igjen ved tilbakevending til aktivitet.

 

Det vi på Kvil naprapati Hamar ofte starter med etter den akutte fasen, og som ofte gir god symptomlindring, er å jobbe med muskelkvalitet gjennom tverre friksjoner, dry needling (intramuskulær stimulering med nåler) eller trykkbølgebehandling. Dette kan være smertefullt, men vil kunne skape sirkulasjon i vevet og fremme kroppens eget reparasjonssystem.

 

Behandlingen for beinhinnebetennelse bør også inkludere korrigering av dysfunksjoner i den kinetiske kjeden. Dysfunksjon i rygg, iliosakralledd og bekken er eksempler på kroppsdeler som kan medvirke til skader i beina. Det er derfor viktig å undersøke hele den kinetiske kjeden. Målet med manuell terapi vil være å gjenvinne normal bevegelighet, forbedre muskel- og bindevevskvalitet, samt utbedre muskulære ubalanser.