Svimmelhet og krystallsyken

 

Svimmelhet og krystallsyken

 

Med alle pasienter som søker for svimmelhet gjør naprapaten en grundig sykehistorie og undersøker nakken før man får videre. Man gjør en nevrologisk undersøkelse, samt tar blodtrykket for å utelukke annen mer alvorlig patologi.

 

Det finnes flere ulike diagnoser for svimmelhet, slik som BPPV også kjent som krystallsyken, Mb meniere, vestibularisneuritt og virus på balansenerven. Den vanligste diagnosen er krystallsyken.

 

BPPV - Benign Paroxysmal Positional Vertigo. Dette er en godartet posisjonell svimmelhet. Svimmelheten er kortvarig og rotatorisk. Dette betyr at det oppleves som at det går rundt som om man er i en karusell i visse posisjoner.

Dersom svimmelheten provoseres av en spesiell bevegelse kan det være at du er rammet av krystallsyken. Anfallene er kortvarige, 10-30 sekunder med følelsen av at omgivelsene snurrer. Krystallsyken rammer både kvinner og menn, men er vanligst hos kvinner over 60 år. Man kan ikke alltid fastslå den utløsende årsaken, men tilstanden kan oppstå etter slag mot hodet, migreneanfall, vestibularisneuritt eller om man har en tidligere skade i øret. det kan også forekomme etter lengre perioder med stress eller stiv nakkemuskulatur.

 

Anatomien

Balanseorganet i øret består av 3 bueganger og to

krystallfylte sekker. Hele systemet er fylt med en væske.

Buegangene er orientert i tre ulike plan for å få informasjon

om hodets bevegelser i alle retninger. Informasjonen

samles ved trykkfølsomme reseptorer i buegangene.

Væsken i buegangene skal normalt være klar, men ved

krystallsyken har krystaller (otolitter) løsnet fra sekkene

og flyter fritt. Dersom krystallene klumper seg sammen vil

væskeflyten endre og de trykkfølsomme respetorene gir

feil signaler om at hodet beveger seg selv etter bevegelsen

har stoppet. Det er normalt at denne feilen kun ligger på

enten høyre eller venstre balanseorgan, og det undersøkes nøyaktig av naprapaten med en dix hallpike manøver for å se om symtomene provoseres frem. Den vanligste typen av krystallsyke er når krystaller hoper seg opp i den bakre buegangen, dette pga anatomien og at de har lettest for å nå hit.

 

Krystallsyken oppstår oftest etter man har vært i ro over lengre tid, og krystallene har fått mulighet til å klumpe seg, f.eks etter man har sovet. Når man da beveger på hodet vil trykkforandringene i øret være mye kraftigere enn normalt. Øynene begynner å slå mot en side (nystagmus) og man får følelse av at omgivelsene snurrer. Når krystallene har sluttet å bevege seg, normalt etter 10-30 sekunder, vil svimmelheten avta.

 

Krystallsyken kan gå over av seg selv i løpet av dager eller uker, men det kan også være nødvendig med behandling. Tilbakefall er vanlig, men det er oftest en opphopning av krystaller i samme buegang hver gang, og det vil da være lettere å behandle. Det finnes også øvelser man kan gjøre hjemme på egenhånd, både for å forebygge og behandle. Vi behandler ofte nakken for å normalisere status i muskler og ledd kombinert med eppleys manøver for å normalisere kalkkrystallene i buegangenene. Denne spesielle manøveren gjøres 3-4 ganger med en ukes mellomrom. Det anbefales å sove på ryggen 2-3 dager etter at manøveren er gjennomført.

 

Symtomer som tyder på sentral påvirkning (ikke balanseorgan):

Kraftig hodepine, taleproblemer, dobbeltsyn, vanskeligheter med å svelge, lammelser eller en "rar" følelse i ansikt, armer eller bein. Har du noen av disse symtomene i sammenheng med svimmelhet, ta kontakt med legevakten.